KVANN

Kvann har gjennom lange tider vært en viktig mat- og medisinplante, særlig for samene i nord, islendinger, grønlandske inuitter og befolkningsgrupper i Sibir. Det blir ofte påstått at fjellkvann har vært en viktig kilde for vitamin C for samene, men urten inneholder relativt lite av dette vitaminet, så man kan sette et spørsmålstegn ved om dette stemmer.

Innholdet av vitamin C er blitt undersøkt på Grønland, og der fant man at stilkene inneholdt 10 mg, og friske blad 50 mg av vitaminet per 100 g urt. Hvis man skulle få i seg en betydelig mengde vitamin C, måtte man derfor ha spist bladene i større mengder, men det finnes få opplysninger om at så ble gjort. Med tanke på samenes ensidige kosthold, kunne nok kvann imidlertid være et nyttig appetittvekkende og magestyrkende middel.

I Norden har kvann vært kjent og brukt svært lenge. I følge sagaene, var planten på Island beskyttet ved lov før 1000-tallet og i Norge fantes det egne kvannehager hvor plantene ble dyrket.